De første oppgangssagene her i landet ble anlagt tidlig på 1500-tallet, og fram til 1860-årene var det en rivende fysisk og teknisk utvikling av sagene.
At sagene kunne bruke vannkraft til å drive et sagblad opp og ned førte til en total endring av bordproduksjonen, som tidligere hadde foregått med øks og kiler. Oppgangssagene ble snart helt dominerende og erstattet den arbeidstunge driften.
Nevenyttige bønder så nye muligheter og bygde sager i sitt eget lokalmiljø. Også langs Sagelva startet en rivende utvikling av sagvirksomheten, når lokale bønder klarte å utnytte elvas gode fallforhold. Virksomheten var i flere hundre år av en størrelse som det kan være vanskelig å forstå fullt ut. Grunnlaget for stor trelasteksport var lagt allerede fra 1600-tallet. Sagene kunne bygges alle steder der det fantes større og mindre elver, og snart var de å finne over hele landet. Strømmen ligger enkelt tilgjengelig for tømmerfløting fra Glomma og dens sideelver. Store mengder tømmer ble sortert ved Bingen lenser og fløtet videre via Øyeren og fram til Strømmen. Christiania lå geografisk nærmest Romerike, og ble derfor en naturlig utskipningshavn.
De store tømmerskogene kunne gi store inntekter for kongen og de privilegerte som han lot selge trelast. Ferdig plank ble kjørt med hest og slede, og det var bøndene selv som måtte sørge for alt vedrørende hestehold og kjøredoning, samt fôr til hestene og mat til seg selv og egne kjørekarer. Mens trelasthandlerne hadde store privilegier, fikk skogeiere og plankekjørere dårlig betalt, og i andre halvdel av 1700-tallet var det gjentagende leveringsstopp på tømmer og kjørenekt fra plankekjørerne.
Tidlig på 1860-tallet kom dampsagene til Lillestrøm og sagene i sagelvavassdraget ble raskt utkonkurrert. Jernbanen hadde allerede fra 1853 begynt å overta plankekjøringen til Christiania, og ganske raskt forsvant grunnlaget for sagvirksomheten i sagelvavassdraget.
Bestill (oppgi i meldingsfeltet hvilken bok)
